Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head


Else rettet ryggen til Bjørkheimstølen

For barnebarna var det gamle stølshuset i Valdres en perfekt kulisse når bestmor Else Rønnevig fortalte eventyr og sagn. Så gjorde hun det gamle huset til en arena for kurs i antikvarisk restaurering. I høst åpnet Riksantikvaren hytta Bjørkheimstølen i Valdres.

Else Rønnevigs første møte med Bjørkheimstølen fikk hun på en utflukt til stølsområdet Kinnholt i Valdres høsten 2004. Plutselig fanget blikket en grå salrygga liten bygning inne i et bjørkkratt.
– Aldri hadde jeg sett noe så vakkert i sin elendighet. Der og da ble jeg hodestups forelsket i stedet, forteller Rønnevig. Og forelskelsen var ikke et lite blaff. Den varte ved og Else forteller at den er like sterk den dag i dag. Kulturvernarbeideren fra Lillesand var rett og slett som skapt for hverandre.

Seterdrift

Bjørkheimstølen med sel er fra 1800 tallet. Men den har ikke gjort nytten sin som sæter siden sist på 1960-tallet.
– Jeg er temmlig sikker på at seterne på indre østlandet vil få sin renessanse mellom 10 og 20 år, sier Else Rønnevig på klingende Lillesandsdialekt. Hun tror samfunnet vil måtte gå tilbake til mer ressursvennlige metoder, at det enkle livet uten lys og lydforurensninger er en verdi i seg selv. Og hun har stor respekt for de som driver seterne.
– De gjør det ikke av lønnsomhet men av kjærlighet, sier hun. I mellomtida er hyttedrift av stølshusene en mulighet. Og det var nettopp som et hytteprosjekt Rønnevig så muligheten for selet som i høst ble snorklippet av selveste Riksantikvaren.

Kurs

– Send meg en mail, jeg skal bare sette på agregatetet for å få strøm til datamaskina. Med mobilt bredbånd lokket Else Rønnevig og Valdres Folkemuseum håndverksentusiaster fra hele Norge opp til Bjørkheimstølen for å få «rettet ryggen» til den gamle stølsbygningen. Kursene hadde titler som: Lær tradisjonell oppsetting av gjerde og grind, Muring av grunnmur (tørrmur), Maling og fargevalg, Restuarering av glass og dører, Sanking av mose, Restuarering av laftekasse, Taktekking med never og torv, Taktekking med liten stølsskifer og villskifer, Restuarering ildsted og pipe. Men aller først måtte tømmer, stein, mose, never, skifer, leire, jord og treverk plukkes helt ned. På 1000-meters høyde var prosjektet sårbart for snø. Huset måtte under tak igjen de fire månedene det garantert ville være snøfritt.

Verdiskaping

Else kjøpte inn mat og koordinerte museum, kommune og kursdeltakere gjennom de 15 uker hun sov på reinsdyrskinn i lavvoen som hun satte opp på stølen. Men før den endelige finansieringa fra kulturminnefondet og Verdiskapingsprogrammet hadde hun fått avslag. Men hun søkte på nytt og denne gangen gikk det i orden. Målet var å skape en modell som kunne overførest til andre eiere av sel som ikke er i drift og som trenger restuaurering. Dette forstod bygningsvernbyråkratene. Men alt som overskred budsjettet måtten Rønnevig ta på sin kappe. Budsjettet på en million ble bare symbolsk overskredet. Åpninga av Bjørkheimstølen huset ca 75 entuiaster.
– Jeg har aldri i mitt 30 årige arbeid med vern av kulturminner i Norge blitt så god ivaretatt som i Vestre slidre kommune og Oppland fylkeskommune, forteller Else.

Om Else Rønnevig (72)

Else Rønnevig fra Lillesand er kulturvernarbeider. Hun fikk tilnavnet «Sprossa» da hun rundt 1980 engasjerte seg for å bevare og restaurere originale vinduer i gamle hus. Rønnevig er utdannet ved Statens lærerskole i Forming, Oslo 1957-59. Hun har vært hjemmeværende formingskunstner, kommunepolitisk aktiv, vært fylkesleder og hovedstyremedlem i Fortidsminneforeningen og medlem av Statens Kulturminneråd. Siden 1985 har hun drevet eget firma med rådgivning innen kulturvern og bygningsmiljø. Staten har fra 2003 utnevnt Rønnevig til statsstipendiat som en støtte til hennes uavhengige og frie virksomhet for kultur, samfunn og vitenskap. Hun har også mottatt Lillesand kommunes kulturpris, Urnesmedaljen fra Fortidsminneforeningen, Aust-Agder fylkeskulturstipend og Bonytts veteranhuspris. I 2011 fikk hun Sørlandets litteraturpris for boka Bakerovnen: Verne, bygge bruke, som hun ga ut på eget forlag.

KOMMENTER!