Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head


ELINS MAXIMALE GJENBRUK PÅ MINIBUDSJETT

Restaurering er mulig selv med slunken lommebok. Elin Aarum (41) så verdiene i et nedfallshus og valgte gjenbruk av gamle materialer framfor rådene om å bruke fyrstikkesken.

Tunet på Haugstad gård i Landåsbygda i Søndre Land hadde allerede et brukbart våningshus. Det andre bolighuset på gården var gistent, med grå umalte vegger, åpne gavler og skranglete vinduer. «Villa gjennomtrekk» ble dømt til riving av de lokale snekkerne som vurderte muligheten for oppussing. De mente bevaring ville bli en dyr affære for den ferske enslige gårdeieren som allerede hadde nok økonomiske forpliktelser.

Luftig redning

Men Elin Aarum så mulighetene i det gamle huset fra midten av 1800-tallet.
– Huset var ikke ødelagt, bare ustelt. Min vurdering var at manglende vedlikehold og luftige vegger rett og slett hadde reddet huset fra både ødeleggende modernisering og råtne rom, forteller Elin entusiastisk. Etter møte med den lokale landbrukskonsulenten ble hun koblet opp mot Randsfjordmuseet. De tipset henne videre til snekker Stig Morten Solbakken i Snertingdalen. Han delte den nyankomne Østfold-damas mening. Og mot alle spådommer,- det gamle huset skinner nå som en nyutsprunget blomst på Haugstad gård i Søndre Land. Elins ideer til kostnadsfri innsats og gjenbruk,- som at hver enkelt planke og list i huset ble vurdert før den ble satt på plass igjen, sammen med snekkerens bygningsbank med deler fra gamle revne hus, var avgjørende for resultatet. I tillegg ble arbeidet krydret med dugnader som for eksempel kombinerte venner, spandering av noen gode vinflasker og skrubbing av hver enkelt takstein med Zalo.

Via internett

Elin Aarum ville kjøpe gård på Østlandet. Sommeren 2005 klikket hun seg inn på internettets markedsplass for norske gårder. Via cyberspace havnet hun på en over 200 år gammel gammel husmannsplass i Landåsbygda. Der andre så en ubrukelig låve så Elin at de slitte røde veggene bare trengte et malingsstrøk,- i tillegg til ny låvebru. Hun vurderte rot og gamle plankestabler som arbeide som ikke kosta penger, men bare hennes egen arbeidsinnsats. Hun nøt også en vakker utsikt til Langåsvatnet og fritt utsyn til fjell og skog som gled over i gode beitemarker for gamle husdyrraser. Elin kjente at her ville hun bo.

Dugnad

I dag spankulerer hønene rundt på et ryddig tun og produserer lykkelige egg i Elins egensnekra hønsehus. Fire kviger av Dølaferase produserer sommermelk til en liten osteproduksjon og tre Nordlandshester oppfyller drømmen om ridning og kjøring. På den nye leirplassen bak huset var det i sommer plass til over 100 betalende gjester på visefestival. Mot vinteren gleder Elin seg til håndarbeidskurs med ull fra egen Spelsau.
– Jeg liker å vise fram huset og ha arrangement her. Mange synes det er gøy å hjelpe til. Dugnadsarbeidet og småskalaproduksjonen av økologisk mat her på Haugstad er også en liten motstad mot forbrukssamfunnet, smiler Elin Aarum.

Om Elin Aarum (41)

Kommer opprinnelig fra Østfold
Skilt, to barn
Barnevernspedagog og jobber som veileder i forsterhjem.
Driver småbruksdrift etter sjølbergingsprinsipper på Haugstad gård. Her er sauer og kuer, høner, hester, to hunder og en katt. Gården drives økologisk.

KOMMENTER!