Stedsutvikling gjennom bygningsvern utfort av kvinner!
head

ELINS FARGEPIGMENT

Elin Mathisen (65) bruker fortsatt det okerfargete pulveret farfaren i sin tid tok med fra Oslo til Granavollen. Spesiallaget maling er en viktig ingrediens i det nitidige restuareringsarbeidet av den fredete hovedbygningen på Presteenkesetet Sjo.

GRAN: Elin Mathisen arvet Presteenkesetet Sjo på Granavollen etter foreldrene. Er du oppvokst omgitt av 200 år gamle malte vegger dekorert med marmorering, karmer kantet med flerfargete blomstersjablonger, ei stue overstrødd med mellomblå håndmalte stjerner og har ei sinktønne med 100 år gammel gul okerpigment i garasjen – er det kanskje ikke så rart at du supplerer med de skjønneste blomsteroppsatser fra bedene i hagen utenfor. Elin Mathisens skapende hender har få begrensninger.

Vinduskitt

Et av sommerens gjøremål i den fredete hovedbygningen fra 1795, er kitting av de originale vinduene. Først må Elin skru ut vinduene fra karmene. For å få løs glasset, varmer hun opp kittet med spesialinnkjøpt ultrafiolett lampe. Deretter knipes stiftene løs, slik at de svakt ruglete rutene kan legges forsiktig til side. Treverket skal skrapes før falsene som holder fast glasset settes inn med linolje. Dette bevarer fuktigheten i kittet. Neste steg er å kna llinoljekittet varmt slik at det kan rulles til en jevn pølse som glasset settes tilbake inn i. Etter stiftinga skal glassene kittes utvendig før tre strøk med lysegrønn linoljemaling beskytter sprosser og karmer,- slik at de bevares til neste generasjon, – minst.

Antikvarisk

Som eier av et hus med lovfestet ansvar å forvalte og vedlikeholde i tråd med antikvariske myndigheter, har håndverkeren Elin Mathisen har alltid noe å sette fingrene i. Gjøremålene har hun arvet etter foreldre og farfaren som startet restaureringsarbeidet av huset i 1944. Da de kjøpte gården, var den fredete hovedbygningen i en elendig forfatning.
Mye av indre bekledningen var dekket av papplater, aviser og tapetrester. I annen etasje var det hundrevis av stifter – antagelig etter skomakervirksomhet. Det så helt forferdelig ut. En av naboene gratulerte med kjøpet, og bemerket: «De har kjøpt mye dyr og dårlig ved nå, Mathisen!»

Vernepris

Seksti år etterpå kunne Elin Mathisen og Ragnar Torbergsen, på vegne av familien, ta i mot fortidsminneforeningens vernepris for 2004. Begrunnelsen lød blant annet slik: «Det er tre generasjoners fagkunnskap og arbeid som danner grunnlag for bevaring og restaurering av hus og hageanlegg hvor de estetiske verdier og opplevelsesverdier er svært godt ivaretatt. På bakgrunn av dette fremstår Presteenkesetet Sjo i dag med kultur-historiske verdier av både lokal og nasjonal betydning.»
– Jeg er hekta på kulturhistorie. Fortellingene som tilhører stedet inspirerer oss til å fortsette restuareringsarbeidet, forteller Elin Mathisen. Sammen med mannen har hun åpnet dørene for offentligheten og driver aktiv kulturformidling av historien til Presteenkesetet Sjo.

Fagkunnskap

Elin legger ikke skjul på at bevaringen av de rappete veggene en utfordring. Noe av arbeidet krever profesjonell konservator og er utrolig kostbart. Men det meste gjør hun selv.
– Heldigvis hadde far et stort malermesterfirma og dermed fagkunnskap. Jeg fikk restaureringshåndverket inn med morsmjølka, forteller Elin. Og naturpigmentene til linoljemalinga som brukes i huset står fortsatt i garasjen. En arv fra farfars malerfabrikk, hundre år tilbake, som gir andre og mer transparente fargekvaliteter enn dagens syntetiske pigmenter.

Om Elin Mathisen (65)

Gift, to barn og fire barnebarn.
Pensjonert markedssjef i Vital forsikring.
Lærer og spesialpedagog. Første avdeling juss.
Musikkpedagog med pianoeelver helt fram til i fjor.
Har snekkerkurs og glad i all slags håndverk, fra broderi til restaureringsarbeidet som skal til på Sjo.

KOMMENTER!